Dag Skogheim var en norsk lærer, forfatter og kulturarbeider. Han ga ut både skjønnlitteratur og faglitteratur, og brukte mye dokumentarisk materiale i sine romaner. Hans forfatterskap var nært knyttet til dramatiske hendelser i nordnorsk historie og hentet motiver fra arbeiderbevegelse, andre verdenskrig, tuberkulose og folkeminner fra Nord-Norge. Han gjorde en stor innsats for å formidle tuberkulosens historie i Norge. Skogheims første utgivelse var diktsamlingen «…gagns menneske» i 1970, hvor han tar et oppgjør med flere sider av norsk skolevesen. I 1972 begynte han å arbeide som forfatter på heltid. Det litterære gjennombruddet fikk han med romanen «Sulis», hvor handlingen er lagt til Sulitjelma og miljøet rundt gruve- og anleggsarbeidere på Nordkalotten. Skogheim var kjent for å gjøre et grundig forarbeid til sine utgivelser. Han har intervjuet en mengde informanter om ulike tema, og sammenholdt opplysninger fra flere personer og annet arkivmateriale for å få fullstendig og nøyaktig oversikt over et tema eller en hendelse. Han valgte ofte å fortelle historien nedenfra – fra synsvinkelen til arbeideren, soldaten eller pasienten, og fikk på den måten en mer personlig framstilling av store og dramatiske hendelser i nordnorsk historie. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1992. 7. november 2008 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.