Gunnar Otterbech Larsen (født 5. februar 1900 i Kristiania, død 5. november 1958 i Oslo) var en norsk forfatter, oversetter, journalist, nyhetsredaktør og senere sjefredaktør i Dagbladet som er mest kjent for å ha fornyet det norske avisspråket og romanspråket, samt for å ha skrevet romanen To mistenkelige personer fra 1933. Gunnar Larsen debuterte som forfatter med romanen Sommer i 1932. Året etter kom hans mest kjente roman To mistenkelige personer, der han hentet rammen til historien fra Lensmannsmordene, der han som ung journalist dekket saken for avisen Dagbladet. Lensmannsmordene regnes som en av de største sakene i norsk kriminalhistorie. Romanen regnes som den første norske dokumentarromanen, og fikk mye oppmerksomhet spesielt rundt utgivelsen av filmen fra 1950. I 1934 kom romanen Week-end i evigheten, som regnes som en av de underligste og fineste bøkene i norsk litteratur. Romanen regnes også som hans beste og mest originale verk, og sammenlignes med Knut Hamsuns Sult. Gunnar Larsen har også utgitt romanene Bull og Sneen som falt i fjor i 1938 og 1948, og etterlatt mange dikt som har blitt utgitt etter hans død. Diktene hans blir omtalt som kjærlighetsdikt, alderdomsdikt, leilighetsdiktning, satirer, pastisjer, Oslo-skildringer, og viser ham som både sentrallyriker og folkelivsskildrer. Gunnar Larsen har ofte blitt kalt for den norske Hemingway, og han hentet inspirasjon fra "Hemingway-stilen". Han har dessuten oversatt en del romaner og mange noveller, og han blir ofte betegnet som mer hemingwaysk enn sitt litterære forbilde. I tillegg til sammenligningen med sin litterære helt har Gunnar Larsen blitt nevnt i samme ordelag som Olaf Bull og Alf Prøysen. Mange har spådd at hvis Gunnar Larsen hadde skrevet sine romaner på engelsk, så ville han blitt regnet blant de store anglo-amerikanske forfatterne, som for eksempel Truman Capote og Norman Mailer, innenfor dokumentarromanen.