I form av et brev til en tenkt datter skriver Anne Bitsch om kvinners lengsel etter frihet. Med utgangspunkt i sin egen historie og forskning drøfter hun tema som kroppslig sårbarhet, ansvar, skam og hvordan man kan reise seg etter overgrep. Med #metoo og #jegharopplevd har vi som samfunn fått større bevissthet rundt seksuell trakassering og vold. Men hvor frigjørende er det egentlig å stå fram med sine historier i offentligheten? Hvilket potensial for fortsatt undertrykking oppstår idet historiene overtas av media og rettssystemet? Hvordan kan kampen tas videre? Dette er en en bok om raseriet over å bli fortalt at man er likestilt og har alle muligheter, men erfare at dette definitivt ikke gjelder med hensyn til det mest intime vi har - vår seksualitet. Først og fremst er det et kampskrift for tillit mellom menn og kvinner, som oppfordrer alle kvinner til å stole på sine drømmer og sitt begjær.

Hele verden er nå opptatt av plast som et miljøproblem. Vårt enorme forbruk gjør at vi finner plastavfall overalt. I havene brytes plasten ned til mikroplast som tas opp av selv de minste organismer. Folk over hele kloden har mobilisert gjennom ryddeaksjoner og kampanjer – til og med politikerne har begynt å bry seg. Det er bra. For vi må handle nå. Men en ensidig mobilisering mot plast i seg selv er ikke hensiktsmessig, mener Guri Sogn Andersen. Plast er også en fantastisk ressurs som vi bør verdsette og bruke. Det trengs en opprydning i hvordan vi tenker rundt plastproblemet! Med utgangspunkt i studier og feltarbeid viser Andersen hvor de største utfordringene ligger, og hvordan vi bør håndtere dem. Hun gir også 10 konkrete tips til hva vi selv kan gjøre.

Syv år er gått siden 22. juli, men ideene til Anders Behring Breivik har ikke blitt diskreditert. Tvert imot har de blitt mer utbredt. Ofrene for terroren hetses, og konspirasjonsteoriene blomstrer. Hva skjer? Ytre høyre stormer fram i hele Vesten, særlig via internett. I Norge drar sider som Human Rights Service, Document og Resett debatten i sin retning, med støtte både fra regjeringen og milliardærer. Islamofobi er dagligdags, og solidaritet med flyktninger blir framstilt som enten naivt eller tyrannisk. En høylytt høyreradikal minoritet dominerer ordskiftet, og sprer en følelse av dommedag i et av verdens rikeste og lykkeligste land. Trædal viser hvilke knep ytre høyre bruker for å vinne kulturkrigen, og hvordan vi, den liberale og solidariske majoriteten, bør svare på trusselen. Første råd? Å stille opp til kamp.

Hva snakker vi om når vi snakker om voldtekt? Gjennom mediene får vi kun kjennskap til bruddstykker av hendelsen. De stereotype forestillingene får stor plass. Ofte spekuleres det i hypotetiske og alternative forklaringer på det som i rettssalene defineres som voldtekt. De fleste sakene som havner i rettssalene, handler ikke om angresex i en kaotisk festkultur, uheldige misforståelser fordi jentene sendte tvetydige signaler, eller om jenter som lyver på seg voldtekter fordi offerrollen er så attraktiv, slik enkelte hevder. Ved å være til stede under voldtektsrettssaker sirkler Heidi Helene Sveen inn hva som egentlig skjedde – før, under og etter voldtektene. Dernest belyser hun hva slags fortellinger de ulike partene presenterer. Hvilke forståelser av kjønn, sex, grenser og samtykke settes i spill, og hvordan overlapper disse med de rådende kulturelle forestillingene? Og til slutt: Hvilken historie setter retten størst lit til?

FNs sikkerhetsråd er verdens mektigste møteplass. Det har makt til å starte kriger og kan gripe inn i staters indre liv. Rådet er et barometer for det internasjonale samarbeidsklimaet, som er temmelig dårlig idet FN runder 75 år. Norge har vært medlem fire ganger og forbereder seg nå til en femte toårsperiode fra januar 2021. Men polariseringen mellom vetomaktene i rådet gjør at det blir krevende å være ett av de ti valgte medlemslandene. Hva kan Norge lære av tidligere perioder i rådet? Hva blir de største utfordringene i 2021-22? Journalist Tove Gravdal svarer på slike spørsmål i Til bords med de mektige. Boken er også en innføring i Sikkerhetsrådets historie og funksjon, og er et nyttig redskap for alle som vil vite mer om en av verdens mest fascinerende institusjoner.

Kan skolen lære oss å mestre livet? Fra høsten 2020 kommer folkehelse og livsmestring inn i læreplanen i den norske skolen. Denne oppdateringen av Kunnskapsløftet er hilst velkommen av elever og lærere, helsepersonell og samtlige politiske partier. Men lar egentlig livet seg mestre? Er mestring en god målestokk for hvordan vi bør leve? Og vil livsmestring som tema i skolen svare på de vanskene barn sliter med i dag? Psykolog og filosof Ole Jacob Madsen mener at innføringen av livsmestring i skolen viser en tendens i vårt samfunn til å legge stadig mer ansvar på individet. Og til at problemer som egentlig bør løses politisk, blir noe enkeltmennesket - i dette tilfellet barna våre - selv må håndtere. Det virker enklere å lære dem å takle presset, enn å faktisk redusere det. Men er vi bare i ferd med å lage enda en arena der barna skal prestere?

Så å si daglig mottar vi e-post fra noen med fornavnet Noreply. Meldingene er sendt av en maskin og kan ikke besvares. Når man likevel ønsker en dialog, sluses man gjerne til en informasjonsrobot eller en nettside med «ofte stilte spørsmål». I denne boka skildrer Hans-Magnus Ystgaard en utmattende korrespondanse med Folkeregisteret idet han skal melde flytting for sin pleietrengende sønn. Og mens forfatteren baler med byråkratiet, faller han på isen og skader seg. Nå blir han selv pleietrengende, og møtet med helsevesenet får ham til å reflektere over betydningen av tillit. Tillit er viktig, og ikke bare når man er helt avhengig av andre. Det er selve fundamentet i samfunnskontrakten. Men hva skjer med denne tilliten når vi slutter å snakke sammen? Ystgaards vesle fortelling understreker at samfunnskontrakten hviler på både spørsmål og svar. Og at det motsatte er noreply.

Den norske lundefuglbestanden har stupt fra 1,5 millioner par til 300 000. Blomsterenger er klassifisert som truet. Det er så lite torsk i Oslofjorden at det er forbudt å fiske. Mange kan et tall for hvor mye Amazonas-regnskog som forsvinner hver dag, hvor mye plast det er i Stillehavet, eller hvor mange fjellgorillaer som er igjen. Men hvordan står det til med den naturen vi selv bor i, hjemme i Norge? I denne boka vil Lene Liebe Delsett finne ut hvordan det egentlig går med den norske naturen. Selv om vi er så inderlig glade i den, er det mange av oss som ikke helt vet hva som skjer her. Noen steder kan vi observere at naturen forandrer seg. Vårblomstene kommer tidligere, utsikten fra mange hytter er borte, og i noen turområder står det plutselig en ny bygning. Men hvor ille er det?

Elevene i videregående skole gikk glipp av mye læring under koronapandemien. Samtidig har karaktersnitt og gjennomføringsgrad aldri vært høyere. Avlyste eksamener er en del av forklaringen, men lang fra hele. Både karakterer og gjennomføringsgrad begynte å stige før pandemien - og utviklingen fortsatte under utvilsomt forverrede omstendigheter for læring. Utfordringen er at elevenes fagkompetanse etter endt videregående opplæring ikke ser ut til å ha blitt bedre. Næringslivet vurderer lærlingene som like flinke som tidligere, og stadig flere i universitets- og høyskolesektoren peker på at de nye studentene ikke er godt nok studieforberedt. Lærer og hovedtillitsvalgt Andreas Outzen identifiserer i denne boka et lite anerkjent problem i videregående opplæring, og forklarer hvordan det faktisk kan være mulig at videregående skole leverer stadig bedre resultater, uten at elevene egentlig har lært mer. Velkommen til bedriftsbesøk på vitnemålsfabrikken.

Iman Meskini har sluttet å telle hvor mange bombevitser folk har fortalt fordi de assosierer islam med terrorisme. Cechell Oftedal blir spurt av fremmede menn på gata hvor mye hun koster for en natt. Wahid Shah blir bedt om å vise at han kan norsk godt nok når han er på jobbintervju, selv om han er født og oppvokst i Norge. Påpeker de at dette er rasisme, blir det dårlig stemning. Hvorfor skjer dette? Og hvordan henger det sammen med synet på hva rasisme er, hva vi har lært på skolen og gjennom mediene? Dette er en bok for deg som vil snakke om rasisme på en bedre måte. Og for deg som vil vite hva du skal gjøre hvis noen blir utsatt for det. Boka bygger på intervjuer med kjente og ukjente melaninrike nordmenn, samt forskere, politikere og organisasjoner. Du vil lære om rasismens mange fasetter, og også få tips om hvordan skolen, arbeidsplassen, idrettslaget eller kulturorganisasjonen din kan jobbe antirasistisk. Og ikke minst hva som kan gjøres politisk for at dagens barn og unge ikke skal oppleve like mye diskriminering som sine foreldre.