Den fremmede er første bok i Snøklokker, en serie om to unge kvinner som trosser motbør i søken etter lykke og mening i livet. Fjærland i Sogn, 1898: Vida bor sammen med familien på den lille gården Uri. Denne sommeren skjer to ting som endrer Vidas verden. Først får de spennende besøk av slektninger fra England. Deretter dukker det opp en person fra fortiden som truer med å ødelegge alt hva Vida har kjært. _Vida forsto ingenting av det som skjedde. Hun kastet et blikk på Bård, men han ville ikke se på henne. «Jeg lovet deg også å bryte løftet om det skulle bli nødvendig,» svarte Jardar. «At jeg skulle komme tilbake om ting endret seg.» «Og hva har endret seg?» Farens stemme sviktet. Vida så at Jardar knep leppene sammen, og at det mørke blikket sveipet over Signe og Arnfinns familie. «Du vet hvorfor jeg er her, Arnfinn.»_

Etter hvert får Vida vite at den fremmede mannen heter Jardar Sægrov og er Signes halvbror. Mer enn det får hun ikke vite, og fornemmer at det ennå er ting hennes far og stemor ikke forteller henne. Og hun har en nagende følelse av at det kan ha med lillesøster Ninni å gjøre. _«Jeg skal hjelpe deg, Vida,» sa Ninni. Hun hoppet ned fra steinen og rakte henne hånden. «Du trenger ikke å være redd når jeg følger deg.» Lillesøsteren var virkelig en god gullunge, tenkte hun rørt og grep den varme hånden. «La oss gå,» svarte hun med en aldri så liten klump i halsen og vendte seg bort så ikke Ninni oppdaget at hun måtte tørke seg i øyekroken._

Vida forsøker fremdeles å komme til bunns i familiehemmelighetene. Men lørdagskveld betyr dans på setervollen og en mulighet til å legge alt det dystre til side for en kveld. Jon sto plutselig ved siden av Vida. Han så ut som en tordensky da han grep henne om armen og førte henne med seg. «Bård!» ropte han. «Spill opp, Vida og jeg skal være de første til å danse!» Bård benyttet anledningen til å komme seg bort fra Trevor, be Jardar om å ta seg av Gulli, og gripe felen på setet i karjolen. Han hoppet opp på en stor stein like over stølshusene, og førte buen over strengene. En skarp, vibrerende lyd fylte dalen og klang mellom fjellveggene, før han satte i gang med en slått så vill at folk jublet og straks fant seg en dansepartner.

Bok 4 i Torill Børnes' serie om mennesket og naturmaktene, om ny kjærlighet og gammelt hat, om familiebånd og hemmeligheter i fortiden som formørker nåtiden Både Vida og Rose har lenge holdt på Jades hemmelighet – at hun ville rømme med Ron Raymond for å unngå ekteskap med en mye eldre mann. Nå er Jade ingen steder å finne, og hele bygda gir seg ut på leting etter de to rømlingene. Samtidig ligger familiehemmelighetene i bakgrunnen og ulmer, og så en dag får Vida besøk av den utskjelte tante Kåra … Tante Kåra innga ikke straks tillit, slik faren hennes gjerne gjorde. Vida klarte ikke å sette fingeren på det, men førsteinntrykket var at det var noe utkrøpent ved henne. Eller kanhende inntrykket bare skyldtes farens advarsel? «Hva trenger du å snakke med meg om?» spurte hun, vaktsomt, men nysgjerrig. «Min kjære Vida,» sa tanten og boret det skarpe blikket i henne. «Det kommer en syndeflod din vei, og jeg er her for å advare deg mot den.»

De blir liv i bygda når Ragna Løve, en våghals av en dame, ankommer og ypper til kappløp over breen. Vida vil bli hennes fører, og den eneste som støtter henne i det, er Jardar. Helt siden han dukket opp, har hun følt at han er en som hjelper og beskytter henne, men når hun trenger ham som mest, må han forlate bygda. «Fortell meg hvorfor du bare stikker av når jeg ... vi, trenger deg som mest!» krevde hun. «Jeg har sett hva som skjer om jeg blir værende.» «Hva er det du har sett?» ropte hun til ham. Han så nærmest hjelpeløs ut, fortvilet, uten at det gikk inn på henne. Hun krevde svar! «En tragedie som vil knekke oss alle.»

Jardar, Signe og Ninni er som forduftet. Hvordan skal Vida finne dem og få dem hjem? Og hvordan bli kvitt Per, som gjør sitt nærvær mer og mer gjeldende på Uri? Så dukker Geneviv opp med grove beskyldninger mot Bård, men det blir til slutt Trevor som må beklage sin oppførsel. «Jeg er mer enn mann nok til å stå for mine handlinger!» forsvarte Trevor seg, reiste seg fra benken og tok et skritt frem. Solen skinte inn vinduet i stua, ga den ranke skikkelsen et lysende omriss og fikk de kastanjebrune lokkene til å skinne som nypusset kobber.

For lenge siden la Signe og Jardars mor en forbannelse over Uri. Er det på grunn av den de har så store problemer, eller er det bare overtro? Noen tror kanskje på forbannelsen fremdeles … Vida bryr seg ikke så mye om akkurat det, for hun innser at hun har vært forelsket i Jardar siden han reddet det lille lammet Pelle. Hun betraktet den pene profilen hans, hvordan de lange, mørke vippene hvilte mot kinnet, og følte plutselig så sterkt for ham at hun ikke klarte å puste. «Det er bare deg for meg, Jardar,» hvisket hun mot øret hans. Han la hånden om nakken hennes og plantet et kyss på munnen hennes.

Hevntankene er sterke i Jardar fordi han beskyldes for en forbrytelse han mener Per har begått, og han skal ikke slippe unna med det … Vida blir mer og mer ensom på Uri, etter at hun har kommet i klammeri med stort sett alle. Men så får hun flere brev som kanskje kan endre hennes framtid … Nysgjerrigheten styrte henne, så hun fant seg et soloppvarmet berg å sitte på og tok brevet opp fra sekken. Håndskriften på konvolutten var mer kantet og breial enn Roses sirlige, feminine løkkeskrift. Kunne det være fra en mann?

Vida har forlatt alt det kjente og er på vei for å møte sin mors foreldre. Vil de ta henne imot med åpne armer og godta henne slik hun er? Hjemme i Newcastle synes Rose at rammene rundt hennes liv blir uutholdelig trange, og hun går til drastiske skritt for å forsøke å bryte ut av dem. Spørsmålet er om det hjelper … Vida fikk god tid til å gruble under overfarten. Hun tenkte på det drastiske hun nettopp hadde gjort. Grunnet på om det var feigt av henne å forlate hjemmet uten et ord til farvel, og snike seg av sted i morgenlysningen som om hun skydde et oppgjør med faren og Signe. Men hun klarte ikke flere oppgjør. Orket ikke lenger å hevde sin mening og oppleve gang på gang å bli overhørt. Dessuten klarte hun ikke å tilgi dem det de hadde gjort mot henne.

Vida er hjemme igjen. Forholdet til faren er fremdeles vanskelig, men hun håper at han etter hvert skal godta at det er Jardar hun vil ha. I England er Rose klar over at dagen da hennes forlovelse skal kunngjøres, kommer stadig nærmere. Kan en velgjører dukke opp i siste liten? Da Daniel dukker opp på landstedet deres i tide til ballet, øyner hun håp … Han la hendene om ansiktet hennes. Hun møtte blikket hans. Så omtanken og bekymringen for henne der, samt noe annet. Gløden i øynene hans steg i takt med at munnen hans nærmet seg og til slutt la seg over hennes.