Aurora går gjennom gatene og leter etter sitt eget hjerte. Gjennom tåke og skumring og rykende kumlokk, hun driver gjennom skog og skjærgård, forbi siloer og busskur, langs hele Glomma og bryggepromenaden, lenger og lenger ut, til Hvaler, helt ut til svenskegrensa. Vinden hvisker gjennom sprekkene i vinduskarmen, føttene balanserer langs kanten av Fredrikstadbrua, ilden slikker hustakene, og knivbladet glir dypere ned i huden, ekkoet sprenger seg vei gjennom kroppen, men det eneste Aurora finner er den svake sangen i brystet: Driv ikke kjærligheten for langt. Aurora driver opp mot skogen og de tre dammene der oppe, opp til stupefjellet og de rødflekkede steinene, vinden kiler i øret og myrlandskapet dekker hele Østfold, slettene er uendelig lange- det går alltid noe tapt, mellom stemme og kropp, mellom betatt og besatt, mellom hånden og ryggbladet før hånden kommer, mellom tro, håp og kjærlighet. Dette er Victoria Kiellands første roman, hun debuterte med kortprosasamlingen "I lyngen" som hun i 2013 ble nominert til Tarjei Vesaas-debutantpris for.