En dag skal vi alle dø. Som regel dør våre foreldre før oss. Noen ganger dør de brått, noen ganger får vi en mulighet til å ta farvel. Noen ganger sier ikke den dødssyke fra om at det snart er slutt. Noen ganger sier ikke engang ens egen familie fra om at det er slutt. Noen ganger er faktisk livet slik at ens far kan være død uten at du vet noe som helst. Jeg tenkte over situasjonen: En person i Haugesund forteller min tante på mammas side som ringer min onkel på mammas side i Stavanger som ringer meg i Madrid. Tre ledd før sønnen.