«Det store spelet» (1934) er å rekne blant pilarane i livsverket til Tarjei Vesaas. Det er på same tid ei bygdeskildring og ei barneskildring. Vi følgjer det daglege livet og balet på garden Bufast, og med overtydande kjennskap til stoffet gjev forfattaren oss mange treffsikre situasjons- og miljøbilete. Han skildrar menneskas forhold til jorda. Jorda gir og tar – det handlar like mykje om døden som om livet. Det er eldsteguten Per som gjennomlever dei brytningar som ber forteljinga. Han kjenner draging mot nok anna og vil bort. Men faren vil binde Per til eit liv som det han sjølv har. Den ytre handlinga går parallelt med det som skjer i sinnet til Per, og dette er det som gjer denne romanen til ei av dei store barneskildringane i norsk litteratur.