Norsk / Norwegian / Norwegisch

I perioden 1991–2008 gikk forbundsrepublikken Jugoslavia i oppløsning og ble til sju nye stater. Prosessen utløste blodige kriger med bombing og beleiring av byer, massevoldtekter, massakrer, konsentrasjonsleirer og millioner av flyktninger. Både i Norge og ellers i verden kom den jugoslaviske tragedien svært overraskende, og mange syntes den var vanskelig å forstå. Denne boken skisserer det historiske bakteppet, for deretter å se nærmere på årsakene til at Titos Jugoslavia gikk i oppløsning. Hvorfor ble det krig, og hvorfor ble den så blodig? Boken følger forløpet, fra krigen i Slovenia og Kroatia i 1991, i Bosnia-Hercegovina 1992–1995, Kosovo-krigen i 1999 og konflikten i Makedonia i 2001. Forfatteren mener det internasjonale samfunnet ikke gjorde nok for å stanse krigshandlingene tidlig i forløpet. Sarajevo, en europeisk hovedstad, var beleiret og under angrep i over tre og et halvt år, og i Srebrenica ble det begått et folkemord – til tross for at begge byene var erklært som «sikre områder» av FN, og Nato sto klar til å gripe inn. Boken diskuterer også arven fra 1990-årene og viser hvordan nasjonalistiske holdninger fortsatt preger området.

En kort introduksjon til Israel–Palestina-konflikten gir en lett tilgjengelig men samtidig grundig og forskningsbasert framstilling av de viktigste trekkene i den betente konflikten mellom palestinere og israelere. Forfatterens utgangspunkt er at Israel–Palestina-konflikten er en moderne nasjonalkonflikt. Den må forstås historisk, men da primært ut ifra moderne historie. Israel-Palestina-konflikten oppstod nemlig i moderne tid, og må forstås i lys av de storpolitiske, regionale og lokale hendelsene som bidro til å sementere motsetningene mellom de to folkegruppene. Kapitlene er inndelt slik at de tar for seg de viktigste definerende hendelsene og hvordan de formet konflikten mellom palestinere og israelere. Forfatteren viser hva som er de sentrale stridsårsakene, hvem som er de viktigste aktørene i konflikten, hva slags løsninger som har vært diskutert, og hvilke hindringer som ligger i veien for at disse løsningene kan implementeres. Den palestinske ledelsen, det internasjonale samfunnet og formelt sett også Israel har bundet seg til en tostatsløsning. I praksis har en slik løsning blitt mindre og mindre realistisk. Avslutningsvis drøfter forfatteren hva som skal til for å få til en tostatsløsning – og hva alternativene kan være.

Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter. Boka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.

Det finnes ikke én historie om EU. Spørsmålet om hva EU er og hvordan EUs utvikling kan forklares vil gi ulike svar, avhengig av hvem du spør og hvilket perspektiv de legger til grunn. For noen er det et økonomisk samarbeid som har gått for langt, for andre er det et solidaritetsprosjekt som kommer til kort. Det er håpet om en bedre fremtid og en fullkommen fiasko, alt til samme tid. Denne boken diskuterer sentrale dimensjoner ved EU-samarbeidet, slik det har utviklet seg fra 1950 og frem til i dag. I en tid hvor krisene står i kø, både i og utenfor samarbeidet, vet vi ikke hvilken retning EU vil ta i fremtiden. Mer kunnskap om EUs mange sider kan samtidig gi et bedre grunnlag for å vurdere hvorvidt vi vil investere i dette samarbeidet eller ikke.

En kort introduksjon til husmannsvesenet er den første samla vitskaplege framstillinga om husmannen og hans kår på 100 år. Boka nyanserer det generelle biletet og oppfatningane av husmannsvesenet. Midt på 1800-talet utgjorde husmennene den nest største samfunnsgruppa i landet. Dei økonomiske levekåra og livsvilkåra deira varierte mykje. Nils Olav Østrem riv seg laus frå dei sterkt forenklande kategoriane som blei skapte for hundre år sidan, og gir i denne boka ei ny og meir mangfaldig tolking. Husmannen var underordna gardbrukarane og jordeigarane. Som leigar av jord var han prisgitt bondepaternalisme, embetskontroll og tidvis fattighjelp. Husmannsfolk greidde likevel å arbeida seg fram som moderne menneske med kjernefamilie, gründerskap og innovasjon som delar av deira verdigrunnlag. Gjennom flittig arbeid og spesialisering på og utanfor husmannsplassane vann husmennene seg rom og integrering i lokaløkonomien. Plass-systemet forsvann ganske umerkeleg ved at det «overlevde» gjennom overgangar til småbruk, bureising og mangearta jordbruksdrift på 1900-talet. Først med vedvarande strukturrasjonalisering innan landbruket etter 1950 står ein i våre dagar innføre valet om heilt å forlata kombinasjonsbruket og dei mange syslane og verksemdene husmannsvesenet representerte.

Denne boka er ei aktuell og oppdatert framstilling av Sovjetunionens historie, frå revolusjonane i 1917 og unionsavtalen i 1922, til oppløysinga i 1991. Sovjetunionen var eit heilt sentralt kapittel i europeisk og global 1900-talshistorie, og verda er framleis prega av arven frå unionen, 30 år etter at han forsvann. Sovjetunionen var eit forsøk på å skapa ein stat for den frigjorde arbeidarklassen og for frigjorde nasjonar. Dei sovjetiske folka var likevel ikkje frie, og Sovjetunionen kom til å bli ei vidareføring av Det russiske imperiet frå før 1917. I unionen av sovjetrepublikkar fanst det mange spenningar mellom sentralmakta i Moskva og dei ulike regionane, og sovjetisk nasjonsbygging og nasjonsundertrykking får ein sentral plass i boka. Dei ulike kapitla tek også føre seg den marxistisk-leninistiske ideologien og eittpartistaten, og syner korleis Sovjetunionen vaks fram som eit storstilt og brutalt moderniseringsprosjekt med planøkonomi og femårsplanar, fangeleirar, utreinskingar og deportasjonar, men også med ein rik litterær produksjon og eit kulturliv som påverka ei heil verd.

Skiftende klima har påvirket levekår og samfunnsutvikling så lenge det har vært mennesker på jorda. I denne boka følger vi dette samspillet fra istidsjegerne og det første jordbruket, via de eldste sivilisasjonene, varmeperioden i middelalderen og den lille istiden som fulgte, til menneskeskapt oppvarming og dagens situasjon. Vi viser hvordan klimaendringer i noen perioder har ført til problemer og kriser, men andre ganger til innovasjon, tilpasning og vekst, samt hvordan vitenskapen og verdenssamfunnet ble klar over og har forsøkt å møte den globale oppvarmingen. Boka er skrevet av en historiker og en klimaforsker i samarbeid. De forklarer naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer, hvordan klimaet var i fortida og grunnlaget for å vite noe om det, samt hvordan klimaendringer og samfunnsendringer henger sammen og hvorfor dagens situasjon er dramatisk annerledes fra det vi kjenner tidligere i historien.

En kort introduksjon til vikingtiden gir en oversikt over den nyeste forskningen om vikingtidens samfunn, politikk, krig, verdensbilde, religion og økonomi. Denne perioden har fascinert mennesker langt utover Norden, også de som forsker på den. Vikingene reiste helt til Sentral-Asia i øst, Nord-Afrika i sør, og det amerikanske kontinentet i vest, delvis for å plyndre, men også for å handle og etablere byer og riker. I denne boka kan du lære mer om de storslåtte skipsgravene, utnyttingen av naturressursene, den rike kunsten og mytologien, samt de spektakulære litterære sporene de etterlot seg på runesteiner og i skaldedikt. Boka bruker eksempler fra ulike kilder, både skriftlige og materielle, for å få fram nyansene og variasjonene mellom ulike regioner og hvordan det var å vokse opp og leve i forskjellige sosiale og etniske grupper – for eksempel som treller, bønder, barn, kvinner og samer. På denne måten presenteres vi for en rikere og mer sammensatt kultur enn den kompromissløse krigeren vi møter i populærkulturen. Aktuelle spørsmål som boka tar opp, inkluderer: Hvilken kontakt hadde vikingene med greske, slaviske og islamske kulturer? Bidro vikingene til økt handel og statsutvikling i Europa? Hva vet vi om kvinner som krigere? Hva gjorde kristningen så komplisert? Hadde ære samme betydning i Nordens vikingtid, som den vi finner i andre samfunn hvor ære er viktig?

Første verdenskrig (1914–1918) har blitt omtalt som Europas «urkatastrofe», en krig av enestående ødeleggende kraft med langvarige globale konsekvenser. Drapet på erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sofie i Sarajevo rev Europa ut av en relativt fredelig tilværelse og kastet kontinentet inn i en eksistensiell kamp mellom stormaktene på noen få sommeruker. I En kort introduksjon til første verdenskrig gir Eirik Brazier en grundig, men lett tilgjengelig introduksjon til de komplekse og omdiskuterte årsakene til krigen, samtidig som forfatteren viser hvordan krigen raskt spredte seg fra Europa til Midtøsten, Afrika og Asia, og viser hvordan millioner av mennesker i og utenfor Europa ble direkte og indirekte berørt av denne globale konflikten. Boken tar utgangspunkt i nyere forskning for å illustrere hvordan første verdenskrig ble en total krig som krevde total mobilisering av samfunnets menneskelige og materielle ressurser, både i krigførende og nøytrale nasjoner. Brazier viser hvordan dette resulterte i en mer aktiv og inngripende stat, og hvordan ideer om statlig planlegging og omfordeling av ressurser kom til å danne grunnlag for nye ideer om samfunnsorganisering. Eirik Braziers En kort introduksjon til første verdenskrig gir leseren oversikt over en nøkkelbegivenhet i verdenshistorien. Krigens langsiktige innflytelse på politikk, samfunn, og økonomi kan ikke overvurderes. Den var et vendepunkt i vår moderne historie: Å forstå årsakene og virkningene av første verdenskrig er dermed avgjørende for å forstå kompleksiteten i dagens verden.

En kort introduksjon til steinalderen i Norge tar for seg utviklingen av samfunnene fra de første fangstfolkene kom til landet mot istidens slutt og fram til jordbrukere hadde fått fotfeste over 7000 år senere. Nye arkeologiske undersøkelser viser at der pionerbefolkningen var mobil over store avstander, så var senere deler av eldre steinalder preget av markante regionale forskjeller så vel som teknologiske, demografiske, og økonomiske endringer. Bildet blir enda mer sammensatt i yngre steinalder, der teknologisk innovative fangstgrupper raffinerte utnyttelsen av marine og landbaserte ressurser, og produksjon av bergkunst fikk stor betydning i det rituelle og sosiale livet. I Sør-Norge var det spredte forsøk på å drive jordbruk tidlig i denne perioden, uten at det fikk gjennomslag. Først mot slutten av yngre steinalder ble dyrkning og husdyrhold viktige faktorer i økonomien, samtidig som befolkningen knyttet seg sterkere mot Sør-Skandinavia. Boka gir en oppdatert oversikt over de siste årenes debatter i faget der bruken av stadig mer avanserte naturvitenskapelige metoder – som aDNA-forskningen – bidrar sterkt til diskusjoner om temaer som økonomi, demografisk utvikling og innvandringer. Samtidig viser den at nyere avanserte teknologiske studier med utspring i arkeologien selv gir detaljert innsikt i steinaldermenneskenes dagligliv og mobilitetsmønstre.