Teksten er skrevet i 1889, og er en sann historie fra Bjørnsons barndom. Da Bjørnson var liten, skjedde det et drap i bygda han var fra i Romsdalen. Faren hans var prest der, og bestemte at gutten skulle være med og se på henrettelsen. Han mente at gutten hadde godt av å se hvordan det går med folk som hadde syndet og begått lovbrudd. Det er dette barndomsminnet Bjørnson forteller om i denne teksten
