I sin tredje samling, med den foruroligende tittelen «Folk har begynt å banke på», bruker Breiteig tilbakeholdelsen og det usagte som strukturerende krefter. Dermed tar det ofte litt tid før leseren forstår hva det dreier seg om. Men novellene er ikke gåtefulle på grensen til det uforståelige. De er derimot effektiv og tidvis besnærende fortellerkunst.
