Nina er enslig mor med en datter på ti, og har nettopp kjøpt gamle Grepan pensjonat på Tjøme, som har spisesal med utgang til egen strand. Her skal sommernettene nytes og livets høydepunkter feires. Ninas fascinasjon for alt menneskelig gjør henne til en spesiell og kanskje litt uforutsigbar pensjonatvertinne, men hva så? Ville hun sagt. Spørsmålet er om en slik tiltro og livsglede tåler møtet med den virkelige verden? Er det å ha et lyst sinn bare en fordel - eller kan det ha sine ulemper?