Gunn har nettopp flyttet til Tromsø sammen med moren. Moren sitter for det meste inne og snakker med fremmede menn i telefonen. Gunn kjører rundt på en traktor og spiller Jahn Teigen. I lomma på mormors røde kåpe finner hun et bilde av en ung mann. Hun skulle spurt hvem det er, men mormor er en måke og kan ikke svare. Niklas mangler en motgift. En motgift mot trangen til å sitte på Facebook og glane på bilder av eks-dama. En motgift mot ufrivillig ståkuk på biblioteket. En psykolog hadde muligens vært noe for Niklas, men han skal faen ikke til noen psykolog, og kuken kan ikke dra alene.

Jens er redd for mange ting. Han er redd for å drite seg ut, redd for vann og redd for blod. Edor er ikke redd for noe. Edor er kul. Han er sammen med Beate, øver på nye skatetriks, bader i havet, svømmer lenger ut enn han burde. Edor bader naken sammen med Celia, det gjør ham ingenting. Han kliner med Mariell på fryserommet på Burger King, det er bare for gøy. Edor møter Jens og syns at Jens er kul, for han har motorsykkel, og Edor vil sitte bakpå. Edor trenger ikke hjelm, han er ikke redd for å dø. Det er bare én ting han er redd for, og det er måten Jens får det til å krible i magen hans på. «Nærmere kommer vi ikke» er en løs oppfølger til «Fuck verden», som ble nominert til NBUs debutantpris Trollkrittet.

Under snøen er en frittstående oppfølger til Fuck verden og Nærmere kommer vi ikke. Det er snart jul. Gunn har bestemt seg for ikke å ha noen kontakt med faren. Og da han uten forvarsel dukker opp på døra, blir ting vanskelig. Akkurat da Gunn trenger Niklas som mest, er han ikke der for henne, og Gunn bestemmer seg for å drite i jula. Edor har reist til Brighton, han henger på homseklubb, jobber på Burger King og kan gjøre akkurat som han vil. Men hva er det han vil? Jens prøver å finne kjærligheten på nytt, men tankene streifer hele tiden tilbake til Edor. Det snør, mye. På radioen anbefaler de at alle holder seg innomhus. Strømmen forsvinner. Kan jula reddes?