VI HAR VENTET PA DEG skyggemennesker lurer i krokene, og i enden av loftsgangen ligger et rom med svimerker på døra. Cecilia får verken gå dit eller over til den andre siden av elva. Da hun begynner å lure på om det var en tabbe å bli værende på det lille småbruket i Nord-Norge, er det kanskje allerede for sent. Jeg løfter blikket, og plutselig står Tora der, foran døra jeg skal til å åpne. – Hvor skal du, Cecilia? spør hun. – Ingen steder, sier jeg. Jeg vet at hun vet at jeg juger.