Martin ligner en hvilken som helst far. Han har to sønner i barnehagealder og er gift med den ambisiøse Gina. Han er deltagende, følsom og tenksom, og gjør mer enn sine påkrevde plikter hjemme. På fritida tar han seg også av sin nedbrutte ungdomskjæreste og hennes datter Selma. En ettermiddag kommer politiet hjem til ham. Selma kan ha vært utsatt for et overgrep. Martin er mistenkt. Gradvis avdekkes et liv helt annerledes enn hva overflaten viser. Med ømhet og innsikt undersøker romanen skremmende avgrunner i det tilsynelatende trygge. "Romanen er helstøpt, det særegne språket maner frem karakterer som både er høyst levende og skremmende alminnelige - særlig når leseren må myse gjennom hovedpersonens mentale briller. Komposisjonen er intrikat uten å bli overlesset, og vitner om en stø og nennsom forfatterhånd." May Grethe Lerum, VG (terningkast 5) "Det er en vanskelig balanseøvelse Breiteig har gitt seg ut på, den mellom sympati og antipati for helten, mellom å skrive om en (mulig? ) overgriper, og å rettferdiggjøre det han har gjort. Men han vakler aldri. Styrer tvert imot leseren inn i spennende og innsiktsgivende kroker av Martins sjel og hukommelse. (...) Bjarte Breiteig er allerede en feiret novelleforfatter, og mottaker av flere litterære priser. «Mine fem år som far» er en strålende entré inn i langprosaistenes rekker." Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen