Romanen Når alt er av papir består av av kapitler bygd opp som skolelekser. Hvert kapittel har et tema og et fag, i tillegg til en kort innledning. Hvert avsnitt skildrer et av hovedpersonens minner, og starter med “jeg husker”. Minnene hovedpersonen lister opp er fra oppveksten på en gård, det midlertidige huset moren etterhvert flytter til, og huset i byen hvor den nye pappaen bor. Etterhvert flytter fortelleren også ut, drar på folkehøyskole og starter å studere. Hovedpersonen opplever å vokse opp samtidig som gården og faren stadig forfaller. Hovedpersonens minner er både såre og fine, og handler om uvanlige julaftener, rampete sauer, skumle netter, kjedelige skoletimer, intrikate papirklipp, lange bussturer, slemme barneskolevenner, ekle kollektiv, vakre fjell og en slitsom lillebror. Identitet og minner knyttes sammen, og hovedpersonen opplever hvor skjør virkeligheten kan føles når minner, mennesker og verden er så uforutsigbare som de er. Når alt er av papir knyttes sammen, fra start til slutt, av en telefonsamtale med lillebroren. Han deler mange av minnene med sin søster, og blir et plutselig anker i alt kaoset.