I 2011 skrev fire 19-årige jenter fra Bergen musikkhistorie. Razika ga ut sitt debutalbum Program 91, en 30 minutter lang kraftpakke med fengende poplåter – eller var det ska, eller punk, eller rock? Nyveiv, i tradisjonen etter The Aller Værstes utgivelser i samme by, 30 år tidligere? Låtene handlet (blant annet) om livet som ung kvinne, og Razika traff definitivt en nerve hos Norges unge befolkning. Bandet var fullt av liv, energi og trøkk, som smittet over på publikum under kvartettens utallige konserter. Boka om debutalbumet vil også være en bok om Bergen, om gleden ved musikk og om livet – slik det synges om i Razikas tekster. Charlotte Myrbråten har skrevet om musikk i en årrekke. Hun er fast kritiker i Klassekampens Musikkmagasinet, og har tidligere skrevet for BT og Aftenposten. Myrbråten har også vært redaktør i Fett, og jobber nå i Bergen offentlige bibliotek. Hun opplevde hele Razikas karriere på nært hold, og var der da Program 91 tok Norge med storm. Dette er hennes første bok.

Norsk thrash metal oppsto og nådde sitt høydepunkt i samme øyeblikk, med Equinox’ debut «Auf Wiedersehen» fra 1989. Aldri seinere overgått, aldri glemt av oss som var der, men musikkhistorisk ufortjent overskygget av kaoset rundt black metal like etter. Men jeg lover: gi vinylen eller kassetten med «Auf Wiedersehen» noen nye runder, og blod og nakkemuskler kommer til å bekrefte at dette øyeblikket i 1989 satte sine spor i deg. Boka om «Auf Wiedersehen» kommer til å bygge på lange intervjuer med de mest sentrale aktørene i og rundt selve Equinox. Det blir innadvendt prat om inspirasjonskilder, detaljer fra innspillingen og analyse av musikk og tekster. Det blir tidsbilder og anekdoter. Det blir mimring og nostalgi. Det blir rippet opp i gamle irritasjoner og uforløste drømmer. Det blir ingen ordspill om «et gjensyn med Auf Wiedersehen». Peder Kjøs (f. 1967) er psykolog og forfatter. I ungdommen spilte han i thrash metal-bandet Witchhammer fra Sarpsborg.

Seilskuter og bølger. Monstre, haier og en uredd byssegutt. En forrykt jakt på en hul klode. Motorpsychos storslagne sjøfarer-epos er ekstremt innholdsrikt både musikalsk og tekstmessig. Plata ble utgitt i 2012, etter å ha ligget i støpeskjeen i et par år. Musikken ble først skrevet i samarbeid med Ståle Storløkken som et bestillingsverk til Molde jazzfestival i 2010 – stort sett «an instrumental jog», ifølge bandets egen historiebok. Men joggeturen involverte både superfiolinist Ola Kvernberg, horn fra Trondheim Jazzorkester og strykere fra Trondheimssolistene. Og da musikken til slutt ble spilt inn, hadde instrumentalverket plutselig blitt til en fullblods rockeopera.

Musiker, komponist og produsent Knut Skodvin (f. 1951) bor i Bergen, men er oppvokst i Høyanger. Han begynte å spille trekkspill som syvåring, og har kontrabass som hovedinstrument. Spilte i Stavanger Symfoniorkester allerede i gymnastiden, og etter flere år i Bergen Filharmoniske Orkester (1975–1980), begynte han som musiker (1980) og musikalsk leder (1986) på Den Nationale Scene i Bergen. I 1982 ga han ut en av de tidlige minimalistiske elektroniske innspillingene her i landet, Kondens, en plate som går for en snau tusenlapp brukt på LP. Med seg på plata har han John H. Gaasland, Sissel I. Andersen og Olav Dale. Han har siden komponert musikk for et 50-talls teater-og TV-produksjoner, to musikaler, ballett og stand-up show (Thomas Giertsen). I 2022 kom han med albumet Political Dancefloor, der han blander inn opptak han gjorde i Zambia under et lengre opphold i det afrikanske landet. Magne Fonn Hafskor (f. 1963) er en kulturjournalist fra Bergen. Han har skrevet for blant andre Bergensmagasinet, Ballade og Klassisk Musikk, og er forfatteren bak portrettboken «Jan Berg – Kjuagutt, rocker og seriegründer (Kapabel forlag, 2023).

Absolutt Ikke Bare Egil Band var et av albumene som definerte det norske 90-tallet. Hvor mange som var unge på den tiden kan ikke sanger som «Sko», «Tagging», «Speider’n», «Kawasaki 500» og «Kjærlighet mellom muslinger» utenat? Og hvor mange av dem kan ikke fremdeles finne på å fremføre «Arne» med enerverende pipestemme i festlig lag? Sjansen er dessuten stor for at barna deres kan gjøre det samme. I denne boken blir den sanne historien om Egil Hegerberg, Duplex-miljøet og et av de mest forunderlige verkene i norsk musikkhistorie fortalt for aller første gang. Roy Søbstad (f. 1971) er musikk- og filmanmelder i Fædrelandsvennen. I tillegg jobber han som designer, illustratør og frilansskribent. Han har tidligere skrevet boken om Erlend Ropstad og hans album «Brenn siste brevet».

Saft fra Bergen skrev norsk rockehistorie i november 1971 da de vant Europatoppen med «People In Motion». Bandet startet nesten parallelt med oppsetningen av «Hår (Hair)» på Den Nationale Scene i Bergen høsten 1970, der samtlige fem medlemmer deltok. I løpet av det neste året laget de to LP-er som rager høyt innen norsk rock. På bandets debut-LP finner man både norske og engelske tekster, og en sang som ble sensurert av BBC: «All The Time». Historien om tilblivelsen av denne LP-en er full av overraskelser, og fortelles av medlemmene selv gjennom både gamle og nye intervjuer. Bård Ose er foredragsholder og forfatter. Han tør være kjent for sin tid i NRK, der han serverte «P.I.L.S.» sammen med Finn Tokvam hver lørdag gjennom 22 år. Han har vært prosjektleder for et tjuetalls CD-samlinger, og har gitt ut 14 bøker. Den siste av disse. «Listelangs», kom ut på Falck Forlag i oktober. Boka om Saft er hans første i serien om «Norske Albumklassikere».